Kommunene Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Farsund etablerte 1. januar 2010 en felles barnevernstjeneste. Enhetsleder Mette Madsen forteller til Agder at antall saker er mange.

- I 2010 noterte vi en økning i antall saker på 35 prosent. Det er mye. Det kan virke som om terskelen for å melde inn saker er lav enkelte steder, sier Madsen til Agder.

NYE STILLINGER: Den felles barnevernstjenesten sysselsetter totalt 26 personer fordelt på 25 årsverk. Nylig fikk tjenesten tilført tre nye stillinger.

- Stillingene kommer godt med, og vil forhåpentlig sørge for at vi kan levere den tjenesten, service og behandling vi skal gjøre.

Barnevernstjenesten er lokalisert til Farsund der barnevernets administrasjon holder til.

- Men tjenesten har tilgjengelige kontorer i hver enkelt kommune. På den måten er vi tilgjengelige og har en nærhet til saker og klienter. Vi vil møte brukerne der de er - og våre ansatte er mye ute.

UTFORDRING: Madsen forteller at det har vært utfordrende å samkjøre den nye tjenesten.

- Det sier seg selv at ansatte fra fem kommuner ikke nødvendigvis har jobbet likt og løst sakene på samme måte. Dermed har vi hatt en jobb å gjøre i forhold til samkjøring, kultur og praksis. Utfordringen i noen av kommunene de seneste årene har vært å rekruttere fagfolk til tjenesten. Nå føler jeg at vi er rimelig godt besatt - og har mange dyktige medarbeidere.

KRITIKK: Barnevernet blir ofte utsatt for kritikk - også den seneste tiden. Ansatte blir beskyldt for å bryte taushetsplikten, rapporteringsrutinene påstås ikke å være gode nok og internkontroll er for dårlig eller mangelfull, mener noen.

- Vi leser jo det som skrives og hører hva som blir sagt. Vi prøver å gjøre det beste, og er opptatt av at hver enkelt jobb skal gjøre skikkelig. Rettssikkerheten til brukerne er det viktigste - og vi har kontrollrutiner. Vi kikkes ofte i kortene av både advokater og fylkesmannsembetet. Det er viktig at kontrollfunksjonen er der - og at den fungerer, mener Madsen.

Og legger til:

RETTFERDIG? - En lovendring gjør at vi skal bli mer åpne og samarbeide tettere med andre etater.

- Er kritikken mot barnevernet rettferdig?

- Den viser at vi jobber med komplekse saker. Vi må være vår oppgave bevisst. Noen ganger får vi kritikk for å gripe inn for tidlig, andre ganger går kritikken på at vi ikke har grepet inn i det hele tatt. Vi har hele tiden stor bevissthet omkring den vanskelige samfunnsoppgaven som barnevernet skal forvalte, og har klare rutiner i eksempelvis vold og overgrepssaker. De blir rutinemessig anmeldt til politiet, forklarer Madsen.

KONTROLL: Enhetslederen sier at barnevernet må kunne ta beslutninger som tåler dagens lys:

- Som jeg var inne på, blir vi stadig kikket i kortene av advokater og fylkesmannen. Vi må derfor i stor grad ha evne til å være selvkritiske.

- Er internkontrollen god nok?

- Vi rapporterer til fylkesmannen fire ganger i året, og har overholdt de fleste lovpålagte frister. Internt har vi laget våre egne rutiner - som alle til en hver tid skal kunne og finne frem i.

- Hva må dere jobbe videre med for å bli enda bedre?

- Vi må blant annet bli en enda bedre samarbeidspartner for det øvrige hjelpeapparatet. Dette er viktig, da tidlig avdekking av vansker hos barn og unge, gjør det mindre inngripende å hjelpe. Vi har brukt mye tid i 2010 på å drive opplysningsarbeid hvor vi har hatt fokus på informasjon, opplysningsplikt og meldeplikt til barneverntjenesten fra eksempelvis barnehager og skoler. Aldersgruppen 0-6 år er et særskilt område for oss i øyeblikket.