Tjener rått på grå gambling

Av Harald Berglihn og Bjørn Olav Nordahl, Dagens Næringsliv

Gjennom sitt selskap Norsk Finansanalyse har kristiansanderne Magne Olsen og Sjur Jørgen Øvrevik (bildet) gjort det stort i Sørlandets grå aksjemarked. Oppskriften deres er å etablere stadig nye selskaper med påfølgende emisjoner, utvanning og aksjesalg landet rundt. I kjølvannet ligger ribbede småsparere og godtroende investorer.

Lyst til å få igjen 300 ganger investeringen din på ett år? Gråmarkedsoperatøren Norsk Finansanalyse i Kristiansand har oppskriften.

- Det var rett og slett vemmelig. Jeg har aldri opplevd noe lignende før. De presset voldsomt på. Til slutt gikk jeg med på å kjøpe, sier Trygve Vik fra Skjold i Rogaland.

- Selgeren var veldig aggressiv. Han sa at kursen ville bli fire-femdoblet i løpet av veldig kort tid. Han ga seg ikke og ringte mange ganger. Jeg følte meg ganske hjelpeløs, sier Arve Amundsen på Haga i Akershus.

- Det var en fløyelsmyk sørlandsdialekt som fortalte meg at jeg måtte raske på før toget gikk, hvis ikke gikk jeg glipp av et kjempetilbud. Er aksjekursen nede i bare en tredjedel av det jeg betalte? Nei, de virker ikke akkurat mørkeredde, de gutta der, sier Arve Lyssand fra Os utenfor Bergen. Tre småsparere. Tre opplevelser med aksjesalg per telefon.

Norge er i ferd med å bli et land bestående av aksjeeiere. Nesten hver fjerde nordmann eier nå verdipapirer. I løpet av det siste året er det blitt opprettet over 127.000 nye privatkontoer hos Verdipapirsentralen. Men det er alltid noen som tjener på ferskingene i markedet. Noen som kan spillet. Det er de som vet når det er på tide å selge. Når det er på tide å hoppe av toget.

Ring, ring.
Januar i år. Det er fest i den gamle skipsrederbygningen i Kristiansand. I Østre Strandgate 1 er det lite som minner om gamle penger og tradisjoner. Bygget er nå overtatt av helt andre krefter. Norsk Finansanalyse (NFA) har rykket inn i den ærverdige mursteinsvillaen. Selskapet har spesialisert seg på å markedsføre aksjer. For andre og for seg selv. Festdeltagerne denne sure og kalde vintermåneden er unge. Og sultne. De er på jakt etter raske penger. NFAs virksomhet gir dem alle muligheter til å bli tilfredsstilt. - Aksjen er en gullgruve, bokstavelig talt. Og dette er et kjempetilbud. Du får faktisk kjøpe til under emisjonskurs, sier den unge selgeren i telefonen. Han har fått én oppgave. Å følge opp et brev sjefene hans har sendt ut tidligere i måneden. Et brev som forteller at Norsk Finansanalyse skal selge alle sine 800.000 aksjer i selskapet Zaruma Mining Corporation ASA. Zaruma er akkurat så eksotisk som det høres ut. Et selskap som skal finne gull i Afrika og Sør-Amerika. Selskapet ble stiftet av innehaverne av Norsk Finansanalyse. Men nå vil de ut. For å bli kvitt aksjeposten, har NFA kalt inn stormtroppene. Unge, energiske telefonselgere, rekruttert fra lokale telemarketingselskaper og studentmiljøet i Kristansand. Vanligvis får ungdommene tre-fire prosent provisjon av NFA når de markedsfører aksjer per telefon. Men siden de nå skal selge selskapets egne aksjer, er satsen nesten tredoblet. Ti prosent provisjon. Yess! For ekstra flittige selgere er det mulig å hente ut månedslønner på langt over 100.000 kroner. Bare man finner kjøpere til Zaruma-aksjen, da.

Kapteinen og økonomen.
Norsk Finansanalyse er synonymt med herrene Sjur Jørgen Øvrevik (49) og Magne Olsen (56). De to kristiansanderne har gjort det til levebrød å være med på å stifte stadig nye aksjeselskaper. Deretter begynner moroa - aksjesalg til småsparere landet rundt. Gjennom sine private selskaper eier Øvrevik og Olsen altså Norsk Finansanalyse (NFA). Dag C. Weberg (63), tidligere stortingsrepresentant for Høyre, er eneste eksterne styremedlem ved siden av styreformannen, Kristiansand-advokaten Torgils Skajaa (54). Siviløkonomen Øvrevik og skipskapteinen Olsen har operert sammen i en årrekke. Først gjennom Finansinvest på 1980-tallet, deretter NFA siden midt på 90-tallet. Den styggeste ripen i lakken fikk nok de to herrene i forbindelse med avviklingen av Seaway Line. Drømmen om fergeforbindelse mellom Hanstholm i Danmark og Mandal kostet dem 15 millioner kroner. Flere investorer angret bittert på at de mønstret på prosjektet. Aksjonærene fikk aldri klarhet i hvor pengene ble av. Noen gikk til kjøp av aksjer i det børsnoterte danske shippingselskapet Progress, der Øvrevik og Olsen ble direktører. Men de ble bokstavlig talt kastet på båten etter kort tid. Øvrevik bruker likevel denne erfaringen på sin cv. Slik beskriver han seg selv når han lager prospekter: «Bred internasjonal erfaring og har sittet som administrerende direktør for et utenlandsk børsnotert selskap».

Advokat Torgils Skajaa kom med på laget ifjor høst. Han står for papirarbeidet når NFA skal opprette nye selskaper. Skajaa har takket være sine nye lekekamerater gått fra å være uten formue til å være god for langt over ti millioner kroner. NFA er i dag et rent markedsføringsselskap for emisjoner i gråmarkedet. Denne aktiviteten, med et titall unge og sultne aksjeselgere i staben, gir ikke de store overskuddene. Men eierne av NFA tjener altså penger på andre måter. Først og fremst fordi de tre herrene plukker opp blakke gründere, stifter selskaper og får usedvanlig billige aksjer de kan selge når tiden er inne. Aksjer i selskaper som for eksempel Zaruma.

Gull og grønne regnskoger.
Zaruma Resources inc. eller tidligere Zaruma Mining Corporation, er noe så spesielt som et gullgruveselskap med forretningskontor i Kristiansand. Selskapet ble etablert for fire år siden, blant andre av herrene Sjur Øvrevik og Magne Olsen. De luktet gull. Aksjene ble utstedt til pålydende 0,50 kroner. Det skulle etterhvert vise seg at Norsk Finansanalyse ville få mye for pengene. Allerede høsten 1998 måtte selskapet innse at gullprosjektet i gruvebyen Zaruma i Ecuador ikke svarte helt til forventningene. Så prosjektet ble avviklet, men navnet ble beholdt. For gullguttene fra Kristiansand ga ikke opp. Nå skulle Zaruma skaffe seg rettigheter til gruvedrift i andre land. Deretter fulgte en rekke emisjoner. Disse ble ledsaget av friske fremtidsvyer om fortjeneste på gull, diamanter og kobber. I Ecuador. Og i Venezuela og Mexico. Ja, også i det afrikanske landet Niger skulle det være store verdier å hente. Selskapet gjennomførte emisjoner nesten hver måned i 1999. Til stadig høyere kurser. Men rett inn i det nye årtusenet skjer det plutselig noe. 10. januar går det ut et brev fra Norsk Finansanalyse. «Tilbud om kjøp av aksjer», lyder tittelen. I brevet kommer det frem at NFA er tildelt konsesjon som verdipapirforetak, noe som innebærer at selskapet ikke kan investere i aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Nå starter et storstilt nedsalg av Zaruma-aksjene som er eid av Sjur Jørgen Øvrevik og Magne Olsen i NFA. 800.000 aksjer skal ut. En post som etter en fondsemisjon i selskapet ikke har kostet de to herrene mer enn fire øre per stykk. Nå sender de ut et knalltilbud. Hvis folk kjøper minst 3000 aksjer, er prisen 5,10 per aksje. Deretter setter NFA korpset med unge telefonselgere på saken. Det er partytime.

Verd en sprengladning.
Harald Sørensen fra Vanse ved Lista ler høyt og støyende. - Ja, dette har gått rett ned. De har sikret seg selv, og nå sitter vi med skjegget i postkassa. I januar får Sørensen telefon fra de unge selgerne i NFA. Flere telefoner. - De var nokså pågående. Garanterte meg en dobling på Zaruma-kursen. Garanti. He-he. Jeg skulle bedt om å få den skriftlig. Hvis denne aksjen noensinne kommer til å stige, blir jeg overrasket.

Sørensen har fulgt med på Toronto-børsen hvor Zaruma-aksjen ble notert i begynnelsen av november i år etter en emisjon med et kanadisk gruveselskap. Nå selges aksjen for 25 kanadiske cent (kr.1,50), og omsettes knapt. - 25 cent! Det er jo nesten ingenting, sier Gaute Bakkel, som også fikk mange telefoner i januar. - Nei, jeg har ikke peiling på hvordan de hadde fått tak i navnet mitt, men de var veldig pågående. Telefonselgerne fortalte at det ikke var noe problem med en dobling av kursen i løpet av kort tid. - Ja, ja. Er du blitt lurt, så er du blitt lurt, sier Bakke.

Arve Lyssand fra Os er sprengningsoffiser i marinen. Han ble også kontaktet. - Du tar selvsagt en risk når du er med på dette spillet, men det kunne vært fristende å dra til Kristiansand og plassere en sprengladning der, sier han lakonisk. I Kristiansand sitter det to fornøyde herrer. De er kvitt så godt som hele Zaruma-posten. Etter nedsalget har Sjur Øvrevik og Magne Olsen sikret seg 3,5 millioner kroner i ren fortjeneste. I tillegg henter Sjur Øvrevik ut 820.700 kroner i konsulenthonorar fra Zaruma i 1999. Pluss honoraret på 50.000 kroner som styreformann, selvsagt. Og de to herrene har flere aksjer å selge. I andre selskaper.

Seg selv nærmest.
Norpalm er et norsk selskap som driver med utvinning av palmeolje i Ghana og Ecuador. Ved tusenårsskiftet har Norsk Finansanalyse 923.000 aksjer i Norpalm. I slutten av februar er det klart for emisjon i selskapet. NFA skal skaffe pengene. Emisjonskursen er fem kroner, og de unge telefonselgerne i NFA får i oppgave å hente inn 15 millioner kroner. Det går ikke så bra. I løpet av emisjonsperioden blir det ikke solgt aksjer for mer enn drøyt syv millioner. Men så, i starten av april i år, får stormtroppene en ny oppgave. De skal selge NFAs egne aksjer i Norpalm. Etter at de langtfra klarte å oppfylle emisjonsmålet. Kundene får igjen høre den samme beskjeden i telefonen: Kredittilsynet sier at NFA er nødt til å selge. Og igjen dingler provisjonsgulroten foran snuten på selgerkorpset. Ti prosent! No cure, no pay. Plutselig går det greit å selge aksjene i Norpalm. Til investorer som like før har sagt nei til å være med på emisjonen. Over 400.000 aksjer forsvinner ut. Til emisjonskursen på fem kroner.

Lukkede rom.
- NFA har veldig liten kontroll på hva selgerne sier til kundene. Når alt kommer til alt, så sitter jo folk på endel egne rom der nede og konsentrerer seg om seg selv og skal ha penger til mat og hus og ha råd til å gå ut på byen. Og da er det jo fristende å trekke til litt, sier Sølve Høyrem, som selv har jobbet som selger i NFA.

- Hvorfor tror du NFA tredobler provisjonen når selskapet skal selge egne aksjer?

- Det er jo innlysende, det sier seg selv, ikke sant, sier Høyrem.

Gründer og direktør i Norpalm, Andreas Kolaas, er ikke så veldig begeistret for NFAs salgssuksess etter at emisjonen ikke ble fulltegnet.

- Hadde vi visst at det var grunnlag for å trekke inn mer frisk kapital, hadde det vært hyggelig om det hadde kommet Norpalm, og ikke en storaksjonær, til del, sier direktøren.

Selskapet hans er nå i akutt pengenød. - Det kan se ut som om NFA var dyktigere til å selge sine egne aksjer enn de var til å selge emisjonsaksjene, sier han.

I slutten av juli i år blir Norpalm tatt opp på OTC-listen for unoterte aksjer, til store protester fra Øvrevik og Olsen i NFA. Kursen har siden ligget på under halvparten av hva Norsk Finansanalyse solgte på.

Tvunget til salg?
Norsk Finansanalyse er usedvanlig aktiv i markedet for unoterte aksjer, det såkalte gråmarkedet. I selskapets årsrapport for 1998 nevnes 11 selskaper. Blant disse er Lemitec, Medsafe, Car, Novatech, Norwegian Springs, QMSI, Norpalm og Zaruma. Kostprisen for aksjepostene er svært lav, nærmest symbolsk. NFA har i de fleste tilfellene vært med fra starten i disse selskapene. Men ifjor høst bestemmer altså Øvrevik og Olsen at alle aksjeposter skal selges.

- Vi ønsker å fremstå med et rent NFA i tråd med Kredittilsynets signaler, sier Sjur Jørgen Øvrevik. Og dette er beskjeden folk får når det gigantiske nedsalget av aksjer starter i januar 2000. Selgerne nøler ikke på telefonen. Omkvedet er at Kredittilsynet nærmest tvinger NFA til å selge seg ned i de unoterte aksjene.

Utilbørlig.
- De sa at de måtte bli kvitt aksjene fordi de ikke hadde lov til å eie aksjer i det de kalte «egne» selskaper. De beklaget seg veldig over at de måtte selge. Jeg fikk inntrykk av at det var ganske alvorlig dersom NFA ble sittende med disse aksjene, sier Arve Amundsen, som kjøpte 8000 aksjer av NFA.

Men sannheten er at Kredittilsynet aldri har tvunget NFA til noe som helst. - Når et selskap får konsesjon, godtar vi åpningsbalansen. Vi sier ikke at aksjene skal selges, sier Eystein Kleven, underdirektør i Kredittilsynet. NFA kan altså godt sitte med gråmarkedaksjene sine. Bare selskapet ikke kjøper seg opp i nye unoterte aksjer. Men også for det sistnevnte har Sjur Jørgen Øvrevik og Magne Olsen funnet råd. I stedet for å bruke NFA som eierselskap for aksjene, bruker de sine private selskaper. Kort sagt, det er business as usual. Bortsett fra at de har kvittet seg med en haug aksjer. Aksjer som har gjort det usedvanlig dårlig etter at skipskapteinen og økonomen forsvant ut.

- Jeg mener at nedsalget i Zaruma skjedde på en utilbørlig måte. Å argumentere med Kredittilsynet var å villede mulig kjøpere, sier Tor Nepstad, tidligere partner i NFA. Han legger til: - Jeg har ikke hørt om noen andre større aksjonærer som har klart å komme seg ut av aksjen på et slikt nivå.

Følg oppskriften!
International Capital Management og Corona Finans. Førstnevnte selskap eies av Øvrevik, det andre av kollega Olsen. Og i disse selskapene er det ikke satt på noen bremser for handel i gråmarkedet. Tvert imot, de to NFA-eierne handler unotert som aldri før. Også styreformann i NFA, Torgils Skajaa, er med på moroa. De tre herrene er nesten rørende trofaste mot sin egen oppskrift. Et selskap stiftes, enten etter en henvendelse fra en person som mener han har en god idé, eller rett og slett fordi NFA har kommet over «noe spennende». Ved stiftelsen er aksjekapitalen vanligvis på 100.000-300.000 kroner med pålydende fra 25 til 50 øre. Hvor stor andel Olsen, Øvrevik og Skajaa tegner seg for tilsammen varierer, men ligger som oftest på fra 20 til 80 prosent av kapitalen. Nesten umiddelbart er det duket for den første emisjonen. Selgerne i NFA mobiliseres og telefonene begynner å ringe hos småsparere fra Søgne til Svolvær. Nå skyter prisen per aksje i været. Fra 25 øre til 25 kroner. 100-dobling få dager etter at selskapene er stiftet. De nye aksjonærene får bare en flik av selskapet selv om de gjerne har betalt inn 50 ganger så mye som stifterne.

Neste steg er en fondsemisjon. Endel av pengene fra den ferske emisjonen flyttes fra overkursfondet til aksjekapital og aksjonærene får mangedoblet antall aksjer. Pålydende per aksje er uendret, men stifternes kostpris per aksje er i praksis redusert fra 25 eller 50 øre til tre-fire øre.

- En helt kurant affære for å få aksjekapitalen over en million kroner slik at vi kan kjøre offentlige emisjoner, sier advokat og NFA-styreformann Torgils Skajaa. Så gires salgsteamet i NFA på nytt. Nå skal det selges til langt høyere pris. Og stifterne kan glede seg over at tre øre per aksje gjerne er blitt til seks kroner. I løpet av noen få uker.

På'n igjen.
Stadig nye prosjekter. Stadig nye selskaper. Stadig nye utstedelser av aksjer. Advokat Torgils Skajaa har hendene fulle med å underskrive stiftelsespapirer og emisjonsprospekter sammen med NFA-eierne Magne Olsen og Sjur Jørgen Øvrevik. Akkurat nå er de heteste selskapene Taxus Biomed og Kingsave. Taxus blir stiftet 1. oktober ifjor med 300.000 kroner i aksjekapital. Selskapet skal gjennom et datterselskap i Canada produsere kreftmedisin fra barlindtreet. Utviklingen siden er som et eventyr. Særlig for stifterne. Magne Olsen, Sjur Øvrevik og Torgils Skajaa tegner seg for 70 prosent av aksjene i selskapet. En drøy måned etter: Kjør emisjon! Over 2,1 millioner kroner blir hentet inn i kapitalutvidelsen. Nå til 30 ganger pålydende, tilsvarende 15 kroner per aksje. Deretter er det, som vanlig, klart for en såkalt fondsemisjon der hver gamle aksje blir til tre nye aksjer. Den justerte kursen per aksje blir på denne måten fem kroner. Selskapet gjennomfører siden seks emisjoner etter dette; den siste i november i år. Siste emisjonskurs er på 55 kroner aksjen. Ifølge aksjonæroversikten i det siste prospektet, eier Øvrevik 370.000 aksjer, Olsen 364.000 aksjer og Skajaa nær 200.000 aksjer i Taxus. Med en kurs på 55 kroner er aksjene verd over 50 millioner kroner. Det er mer enn 300 ganger det de betalte for et drøyt år siden.

Så i høst inngår både Olsen og Øvrevik avtaler om salg av godt over 20.000 aksjer, slik at de dekker inn innsatsen med godt monn. Men det stopper ikke her. Nå skal DnB Markets overta. Det antydes en langt høyere pris ved neste emisjon.

Wienerbrød og brede smil.
Et skinnende langt møtebord og dype skinnstoler. På veggen henger det innrammede forsider fra ulike prospekter. Zaruma. Taxus. Norpalm. Medsafe. Car.

- Velkommen til Hall of Fame, eller skal vi si Hall of Shame, småler direktør Geir Andersen i NFA, og nikker mot prospektene på veggen.

Sjur Jørgen Øvrevik synker dypt ned i den svarte skinnstolen og folder hendene over den voksne magen. - Dårlig samvittighet!? Nei, den kjøper jeg ikke. Jeg kan ikke forstå at noen aksjonærer føler seg lurt. Det er i alle fall ikke mye å ta hensyn til. Markedet endrer seg, og det må vi ta hensyn til. Øvrevik smiler dobbeltspent og bredt. Byr på wienerbrød.

- Nei, jeg gjør meg ikke grösser på andres bekostning. Ja, jo. Jeg fikk inn et par millioner på nedsalget. Men man skal jo leve litt underveis.

- Dere kom dere ut i tide, både i Zaruma og Norpalm?

- Det er så lett å kritisere i etterkant. Folk er spesialister på det. Jeg vet ikke hvorfor markedet endret seg på et par måneder. Slikt er vanskelig å svare på. Ting går ned.

- Du hentet ut 820.000 i konsulenthonorar i Zaruma også?

- Mmm. Og jeg er verd hver krone. 750 kroner timen er ingenting i forhold til hva andre tar. Hva skulle forresten disse selskapene gjort uten oss som er villig til å skaffe dem kapital?

Raske penger.
Nei, hva skulle for eksempel Kingsave ASA gjort uten Sjur Jørgen Øvrevik & Co.? På forsommeren i år kommer Carl Christ til Norsk Finansanalyse. Dansken, som kjenner Øvrevik & Co. fra tidligere, mener det er store penger å hente ved å lage et handelssystem som skal megle innkjøp for større bedrifter. NFA tenner på ideen og selskapet blir stiftet 19. juli i år med 100.000 kroner i aksjekapital fordelt på 400.000 aksjer à 25 øre. En overkurs på ti prosent skal dekke stiftelseskostnadene. Dansken vil ha majoritet. Øvrevik og Olsen får 8,75 prosent hver, Skajaa stikker av med fem prosent og NFA-direktør Geir Andersen tar 2,5 prosent.

- I Danmark ville jeg aldri maktet å skaffe kapital så raskt som det Norsk Finansanalyse klarer, sier Christ.

Gangetabell for viderekomne.
Så er det igjen partytime i Østre Strandgate 1. De unge selgerne i NFA blir mobilisert. For å selge Kingsave til 100 ganger pålydende; 25 kroner per aksje. De nye aksjonærene som ringes inn av ungdommelig pågangsmot, betaler inn tilsammen 4,6 millioner kroner for aksjene. Men de får etter innbetalingen bare såvidt over 30 prosent av aksjene. Stifterne har altså full kontroll, selv om de nye aksjonærene legger 46 ganger så mye penger i potten. Deretter er det bare å følge den godt innøvde oppskriften. Gjennom å flytte litt på penger internt i selskapet, i en såkalt fondsemisjon, blir hver gammel aksje i Kingsave til 7,22 nye aksjer. Dermed har de fire stifterne en kostpris per aksje på under fire øre. Olsen, Øvrevik og Skajaa, som i juli betalte under 25.000 kroner for tilsammen 90.000 aksjer eier plutselig 650.000 aksjer. Effekten er oppnådd. Stifterne har full kontroll, selskapet har over en million kroner i aksjekapital og kan dermed gjennomføre en offentlig aksjekapitalutvidelse. Den kommer raskt. Allerede i desember. Etter oppsplittingen skal nye aksjer selges; til seks kroner per stykk. Dersom denne prisen legges til grunn, kan Olsen og Øvrevik trygt dra på julehandel. Deres investering på snaue 25.000 kroner er i løpet av fem måneder blitt verd 3,9 millioner kroner. 150 ganger'n er ikke så verst det heller.