Utskriftsvennlig side   
Menu
 Art from the future
Klage til EMD sendt 02.01.2019

Kenneth Skailand ble ved tiltale utferdiget den 16.05.17 satt under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av straffeloven (2005) §§ 266 og 156 annet ledd. Tiltalen gjaldt påståtte krenkende ytringer fra Skailand om ansatte i helsetjenesten og barneverntjenesten som hadde hatt befatning med barnevernssaken hans. Tiltalebeslutningen er gjengitt i sin helhet på side 1 i Kristiansand tingretts dom som er vedlagt denne klagen.

Straffesaken mot Skailand hadde sin bakgrunn i barnevernssaken som gjaldt hans sønn, Steven Skailand f. 20.09.05. Høsten 2013 ble det inngått en avtale mellom Skailands kone og Sunde Skole v/Basisteam om å benytte Flekkefjord Familiesenter litt, etter at Steven hadde vist noe utagerende adferd på skolen. Skailand ble inkludert i dette en måned senere. Skailand med sin kone deltok på to møter ved Familiesenteret vinteren 2014, deretter møtte hans kone i et møte den 7. april.

Helsesøsteren gjennomførte en rekke møter med Steven mellom 7. november 2013 og 3. juni 2014 uten at Skailand eller hans kone var klar over dette.
4. juni 2014 ble gutten akuttplassert av barneverntjenesten i beredskapshjem, etter at helsesøsteren ved Sunde Skole meldte inn bekymringsmelding til barnevernstjenesten dagen i forveien. Vedtaket om akuttplassering ble stadfestet av fylkesnemnda og senere av tingretten.

I november 2014 vedtok fylkesnemnda at Lister kommune skulle overta omsorgen for gutten. Saken ble brakt inn til tingretten for overprøving av Skailand. Tingretten opprettet sakkyndig i saken som blant annet tilrettela for et 14-dagers samvær i hjemmet juli/august 2015. Etter de 14 dagene ble gutten boende hjemme. Barnevernet besluttet da at han skulle bo hjemme og begynne på skolen hjemme, og at saken skulle avgjøres i tingretten om kort tid.
I tingretten la kommunen og private parter ned felles påstand om opphevelse av omsorgen, under forutsetning av at det ble iverksatt hjelpetiltak i Skailand sin familie.

Skailand var svært kritisk til familiesenteret og barneverntjenestens håndtering av saken og mente at både familiesenteret og barneverntjenesten hadde gjort flere feil under saksbehandlingen. Han anmeldte både familiesenteret og barneverntjenesten til politiet i oktober 2015, men anmeldelsen ble henlagt. Skailand mente derfor at han var berettiget til å skrive som han skrev ettersom han følte han ikke kom noen vei med vanlig saksgang. Skailand fortsatte sin kamp mot familiesenteret /barnevernet og krevde å bli hørt og trodd på at det offentlige/barnevernet hadde krenket ham.

Skailand anla også erstatningssøksmål mot kommunen, tok opp saken med kommunens øverste ledelse, delte ut flyers i lokalmiljøet, engasjert privatetterforsker og var på Stortinget for å påvirke politikerne.

Under saksforberedelsen til straffesaken ble det krevd at tingretten skulle sette av 5 dager til saken ettersom det måtte påregnes at det ville medgå en hel dag til hans forklaring, det skulle leses opp mange hundre rapporter/dokumentbevis, samt avspilles lydopptak som bevis for flere av ytringenes sannhetsinnhold og kontekst/bakgrunn. Tingretten avslo dette og satte av 2,5 dag til hovedforhandling.

Skailand ble ved Kristiansands tingretts dom av 11.12.17 dømt for overtredelse av strl. (1902) § 390 a, strl. (2005) §§ 266 og 156 annet ledd til betinget fengsel i 90 dager med en prøvetid på to år og en bot på kr. 12.000,-, subsidiært fengsel i 24 dager. Videre ble han dømt til å betale oppreisningsserstatning på kr. 50 000,-, og kr. 6.000,- i saksomkostninger til staten.

Skailand anket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet og dommens punkt 2 vedrørende oppreisningsserstatning til Agder lagmannsrett. Støtteskriv til anke over dom ble inngitt den 12.01.18.

Lagmannsretten besluttet den 26.01.18 at anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet ved domfellelsen etter tiltalens post I, straffutmålingen og avgjørelsen om oppreisningserstatning, henvises til ankeforhandling.

I sin dom forkastet lagmannsretten anken over tingrettens avgjørelse av straffkravet i tingrettens domsslutning punkt 1. Tingrettens dom vedrørende det sivile kravet ble stadfestet av lagmannsretten.

Skailand anket over lovanvendelsen og det sivile kravet til Norges Høyesterett. Støtteskriv til anke ble inngitt den 2. juli 2018.

Norges Høyesterett besluttet den 2.august 2018 at anken over straffedommen ikke tillates fremmet.




Domfellelse etter straffeloven (1902) § 390 og straffeloven (2005) §§ 266 og 156 annet ledd kan ikke skje dersom dette utgjør inngrep i ytringsfriheten. Det anføres at dette er tilfelle her og at inngrep i denne saken ikke er nødvendig i et demokratisk samfunn og derfor krenker EMK art. 10.

Det gjøres gjeldende at ytringene Skailand fremsatte var straffrie. Skailand sine ytringer gjaldt hvordan barneverntjenesten hadde begått grovt overtramp og flere feil i saksbehandlingen i hans barnevernssak. Av flere feil barneverntjenesten begikk nevnes følgende:

- Barneverntjenesten sørget ikke for forsvarlig opplysning av saken før Skailand sin sønn ble akuttplassert. (Det ble heller ikke gjort noen forsøk på å opplyse saken i ettertid.)

- Kort tid etter akuttvedtaket besluttet barnevernstjenesten, i strid med EMK art. 8 og EMDs gjenforeningsmålsetning, at gutten skulle være i fosterhjem til han var 18 år. Dette viser at barneverntjenesten i en innledende fase allerede hadde bestemt seg for omsorgovertakelse, uten at saken var utredet og forsvarlig opplyst.

- Barnevernstjenesten skrev feil i referater og journalnotater. F.eks. skrev barnevernstjenesten at far spurte sønnen om noen hadde spurt han om han skulle være i fosterhjem til han var 18 år. Det riktige var imidlertid at sønnen spurte sine foreldre om dette, etter at barnevernstjenesten hadde fortalt sønnen en uke i forveien at det var dette barnevernet ville gjennomføre.

- Den 26. juni 2014 fattet barneverntjenesten vedtak om samværsnekt på bakgrunn av journalnotater saksbehandler hadde skrevet etter samvær. Opplysningene i journalnotatene var grovt feilaktige, på tross av at to tilsynsførere hørte hva som ble sagt under samvær. Vedtaket ble kort tid etterpå trukket tilbake, dette etter at barnevernstjenesten forsto at Skailand hadde lydopptak som beviste at barnevernet sin påstand var falsk.

- Barneverntjenesten gjorde ikke forsvarlig undersøkelse og kartlegging av familien, og hvilke evt. hjelpetiltak som kunne avhjelpe evt. utfordringer i familien.

- Barneverntjenesten tok ikke til etterretning Skailand sin sønns flere uttalelser om at foreldrene ikke hadde slått han. Skailand sin sønn kom med disse uttalelsene først i beredskapshjemmet den 26. juni, altså 3 uker etter akuttplasseringen. Deretter under samtale med talsperson Joanna Uldals samtale med Steven den 14. august. Barnevernstjenesten opplyste i møte med Skailand og kone den 4. juni at deres sønn gjerne kom til å fortelle mer i beredskapshjemmet, og at det da ville sette saken i et annet lys.

- Under samværene Skailand og hans kone hadde med sin sønn ble det benyttet to tilsynsførere. Det ble under samværene aldri skrevet noen notater, med unntak av Eli Abrahamsen som gjorde dette. Tilsendte journalnotater er skrevet på en slik måte at samtalen fremstilles på en måte som er i disfavør av foreldrene, og som ikke er korrekt. Referatet fra 26. juni gir et klart bilde av nettopp dette. I tillegg verserer det to versjoner av samme referat, hvor det siste er noe mer korrekt. Dette ble endret etter at barnevernstjenesten ble klar over at samværet var på lydopptak. Ser man begge referatene opp mot hverandre, så går det klart frem at endringene er betydelige, og gir klare bevis for forsettlige handlinger fra barnevernstjenesten.

- Barneverntjenesten brukte altfor lang tid til å få på plass telefonkontakt og tillitsperson for gutten. I vedtak fra fylkesnemnda datert 14. november fremgår det at gutten skulle ha tillitsperson og at foreldrene kunne ringe sin sønn. Det gikk to måneder før foreldrene fikk på plass telefonkontakt, og ytterligere to måneder før han fikk tillitsperson. Fylkesmannen ble benyttet for å få disse tingene på plass.

- Barneverntjenesten hadde feilarkivert bekymringsmelding fra Sunde Skole slik at den ikke ble tatt med i saken. Aktuell melding ble gitt den 23. januar 2015 fra Stevens tidligere kontaktlærer, etter at hun ble kjent med hvordan Steven ble behandlet under barnevernets ansvar. Meldingen var helt klart kritisk mot barnevernstjenesten, og til foreldrenes gunst.  Skailand måtte bruke forskjellige metoder for å få frem denne bekymringsmeldingen, og fikk den utlevert nesten 6 måneder etter at den var gitt til barnevernstjenesten. I skjerpende retning opplyses det at det var ansvarlig saksbehandler i saken som tok imot meldingen og deretter «feilarkiverte» den. En feilarkivering ville uansett ikke fritatt henne for andre plikter som fulgte med meldingen. Samlet sett fremstår det derfor klare forsett forbundet med hennes handling her.

- I politiavhør av saksbehandler Janne Ohnstad den 6. november 2014 unnlot Janne Ohnstad å fortelle faktaopplysninger knyttet til første samtale Janne Ohnstad og Marit Wennevold Bergem hadde med gutten den 4. juni 2014. Skailand mener helsesøster ikke bare stilte ledende spørsmål, men instruerte gutten, uten at dette fremkommer i journalnotatene. Dette forklarte Marit Wennevold Bergem om i sitt politiavhør.

- Flekkefjord familiesenter som skulle hjelpe Skailand og hans kone, gjorde det motsatte ved å feilinformere Skailand og hans kone. Informasjonen som ble gitt til Skailand og hans kone var forskjellig fra den som ble gitt til barneverntjenesten og øvrige instanser. Familiesenteret informerte Skailand om at alt gikk bra, mens det samtidig ble bygget opp en gedigen falsk historie på skolen. Skailand hadde flere beviser og dokumentasjon som underbygget dette. Men barneverntjenesten unngikk bevisene ved å trekke saken.

Saksbehandlerne fra barneverntjenesten har innrømmet flere av feilene som er påpekt av Skailand.

Ettersom det ble gjort grove feil fra familiesenterets og barneverntjenestens side hadde Skailand sin barnevernssak allmenn interesse. Da Skailand anmeldte familiesenteret og barneverntjenesten for de grove feilene som ble gjort, ble saken henlagt. Skailand anla også erstatningssøksmål mot kommunen. Fordi ordinær saksgang ikke hjalp anså Skailand det som nødvendig å kritisere familiesenterets og barneverntjenestens håndtering på Facebook for å fremprovosere en reaksjon.

Skailands ytringer på Facebook var ment som folkeopplysning som skulle forhindre at andre skulle oppleve det samme, samt bidra til en forbedring av saksbehandling i barneverntjenesten. Skailand har ikke på noe tidspunkt hatt til hensikt å krenke saksbehandlere ved familiesenteret eller i barneverntjenesten.

Skailand har gjennom sine ytringer delt sin frustrasjon og sorg ved å påpeke feil ved familiesenterets og/eller barneverntjenestens saksbehandling han måtte tåle. Skailand anså det som viktig for andre å kjenne til at feil i saksbehandlingen kan forekomme.

Kritikken fra Skailand gjennom hans facebook-innlegg var også berettiget ettersom barneverntjenesten krenket Skailand og hans families rett til privatliv etter EMK art. 8 om retten til privatliv når Skailand sin sønn ble adskilt fra sin biologiske familie.

Det anføres at Skailand ikke har overtrådt ytringsfrihetens grenser. På bakgrunn av dette anføres at ytringer fremsatt av Skailand er straffrie.

Det anføres at det foreligger en krenkelse av retten til rettferdig rettergang fordi Skailand ikke fikk forklare seg om bakgrunnen for hvorfor ytringene ble fremsatt i hans straffesak i Kristiansand tingrett, samt at vedtak fra fylkesnemnda i barnevernssaken bygget på falske og feilaktige dokumenter fra familiesenteret og barneverntjenesten.

Last ned komplett klage her: Komplett klage 20190102

 

New 20190101 Rev. 20190104 www.mobilcrane.com bilde 

 
 
Tell a friend about this page
aeston 
Visitors: 31 Last modified: 06.02.2019 Persons online: 29
Til toppen