Utskriftsvennlig side   
Menu
 Art from the future
Diakon Jan Kåre Hananger

Diakon Jan Hananger sykmeldt, deprimert, skjelt ut og spyttet i ansiktet på gata.
Offer for svertekampanje.

bilde

TUNGE ÅR: De har stått sammen i en flom av rykter, Inger Lill og Jan Hananger.
De har begge gått sykmeldte og ser frem til å bli ferdig med rettssaken der en mann er tiltalt for grove påstander mot ham, påstander som politiet ikke har funnet grunnlag til å etterforske, men som har sendt dem begge inn i depresjon. FOTO: Erlend Haddeland

Politiet avviste alle anklager, men på Facebook steg rykteflommen. Diakon Jan Hananger har opplevd å bli skjelt ut av ukjente, mottatt voldstrusler og blitt spyttet på i ansiktet. En mann i 50-årene er tiltalt for grove påstander som sendte ekteparet Hananger inn i deres verste livskrise. Mannen erkjenner ikke straffskyld.

Tekst:
Erlend Haddeland

Publisert:
29.06.2017 kl 18:58

Oppdatert:
29.06.2017 kl 19:01

– Det har vært et helt forferdelig år, sier Inger Lill og holder et fast blikk på ektemannen Jan Hananger. I stuen, ved havgapet i smått idylliske Korshamn, ligger det to permer: En oransje og en grønn. De to permene forteller to vidt forskjellige historier. Jan Hananger blar litt i den ene, en gave fra  hans mor til en sønn som et sted på veien fra år 2015 til 2017, havnet i en dyp depresjon. Permen er tykk, tung og grønn.

bilde

DEN GRØNNE PERMEN:
I 34 år har Jan Hananger jobbet som diakon i Lyngdal. Permen er en samling avisutklipp fra hans liv og virke i en jobb som har vært en livsstil i over tre tiår. FOTO: Erlend Haddeland

Faktaboks

Dette er saken

Diakon Jan Hananger har blitt anklaget for misbruk av barn. Politiet har karakterisert anmeldelsene som grunnløse og har ikke etterforsket dem. Barnevernet kaller de alvorlige påstandene for et forsøk på sverting.

En av anklagerne er tiltalt etter straffelovens paragraf 266: «for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred». Mannen erkjenner ikke straffskyld. «Gir bort julegaver» og «Samler inn penger til CP-pasient» er to av overskriftene i utklipp fra drøssevis av avisartikler av samme slag. Han blar gjennom små og store spor i trykksverte fra hans virke som diakon i Lyngdal gjennom en mannsalder, 34 år totalt. Den oransje permen er ikke like tung som den grønne, men for Hananger representerer denne permen den tyngste byrden i livet hans.

Karakterdrapet

Han sukker idet han tar den frem. Den oransje permen forteller en helt annen historie og har helt andre historiefortellere. Innholdet i den er det mange vil kalle et karakterdrap, et forsøk på å diskreditere en respektert diakons arbeid i Lyngdal over tre tiår.

Den er full av ytringer som av Hananger opplever som sterkt krenkende, og som advokaten hans har bedt ham ta vare på, som bevis til straffesaken som venter. Påstandene er svært alvorlige: Misbruk av barn. Han har fysisk kastet opp av å se på ytringene, forteller han.

– De fleste ytringene er så personlige i sin karakter, at det er vanskelig å se dem på trykk, sier Hananger.

bilde

SAMMEN I RYKTEFLOMMEN:
Jan Hananger blir kvalm av å tenke på de verste ytringene. Denne ytringen representerer ikke den verste kategorien for dem.
FOTO: Erlend Haddeland

Han velger å fortelle sin historie til Lyngdals Avis fordi han har et stort behov for å få ut sin versjon av saken.
Han har følt seg som en tilskuer fra orkesterplass i en historie basert på ren fiksjon, men i realiteten har han spilt en ufrivillig hovedrolle.

– På grunn av taushetsplikt for meg som diakon, har vi vært fraskåret vår mulighet til å fortelle vår versjon før nå. Jeg kunne ikke si noe før dette har blitt en politisak som har ført til en påtale. Da kan jeg endelig ta bladet fra munnen, og si noe om hvordan vi har opplevd dette, sier han.

Tiltalen

Saken du nå leser om, er godt kjent blant mange i Lyngdal og omkringliggende steder, i alle fall bruddstykker av den. Nettopp ved å ha sitt utspring på Facebook har saken nådd bredt ut med sine ufiltrerte budskap. – Etter hvert forstod jeg også at mine barnebarn kunne lese om bestefar på Facebook. Det ble forferdelig vondt for oss, sier Hananger og legger trykk på «forferdelig». Den oransje permen danner grunnlaget for at statsadvokatene i Agder den 16. mai tok ut tiltale mot en mann i 50-årene fra Listerregionen. Han er satt under tiltale ved Lister tingrett for overtredelse av straffelovens paragraf 266: «for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred».

bilde

DEN ORANSJE PERMEN:
Etter hvert forstod jeg også at mine barnebarn kunne lese om bestefar på Facebook.
Det ble forferdelig vondt for oss, sier Jan Hananger med permen som inneholder
ytringer han har kastet opp av å lese.
FOTO: Erlend Haddeland



 

Ytringene kommer fra mannens åpne facebookside. Jan Hananger er én av fem fornærmede i saken. Tre av de øvrige fire har vært eller er ansatt i Lister barnevern, i tillegg til en helsesøster fra regionen. Mannen i 50-årene står blant annet tiltalt for å ha fremsatt påstander om seksuelle overgrep mot barn. Påstandene ble også overbrakt politiet i form av anmeldelser, men politiet fant aldri noe grunnlag til å tterforske dem. Hananger har aldri vært gjenstand for mistanke av politiet, men ettersom anmeldelsen mot ham tikket inn, ble han kalt inn til avhør, før anmeldelsene i tur og orden har blitt henlagt. Det bekreftes i et dokument unntatt offentligheten fra Lister Barnevern fra april 2016, som Lyngdals Avis har fått tilgang til fra en anonym kilde.

Der står det å lese:
«Politiet vurderte 01.03.16 at det ikke er grunnlag for å igangsette etterforskning».
Men der hvem som helst kan anmelde hvem de vil, er det stort sett utelukkende det offentlige som behandler saker som ender i tiltaler, slik som i dette tilfellet. Deler av grunnlaget for tiltalen fra statsavdokatene lyder slik: «Han identifiserer den omtalte diakonen til å være Jan Kåre Hananger ved å gi opplysninger om hans arbeidssted og virke, samt ved å legge ut bilde av Hananger. Innleggene førte til et stort antall kommentarer på Facebook av krenkende art, både fra lokalbefolkningen og mennesker bosatt andre steder i landet. Som følge av innleggene på Facebook, har Hananger opplevd å bli skjelt ut på gaten av ukjente, samt kalt "jævla pedofil"». Det anslås at saken skal opp for retten til høsten en gang, men det er det ingen som vet med sikkerhet. Lenger ned i saken kan du lese hvordan tiltalte stiller seg til tiltalen.



Ikke tilfreds med tiltalen

Hananger er lettet over at saken omsider kommer opp for domstolen. Han er likevel ikke tilfreds med tiltalen. Tiltalegrunnlaget forteller nemlig bare bruddstykker av historien, sier han. Hananger mener to andre menn har vært premissleverandører for ytringene som 50-åringen fra Listerregionen nå er tiltalt for. En av dem, en far involvert i en barnevernssak, den andre, en venn av far. Familien Hananger ble kjent med mor som etter hvert blir
involvert i den samme barnevernssaken.
Hun er fra utlandet og hadde lite nettverk i sitt nye nærmiljø. Familien Hananger inviterte henne hjem til seg, forteller han, og de ble bedre og bedre kjent. Uavhengig av dette flyktet hun ut av forholdet med nevnte far, og til et krisesenter, forteller Hananger. Etter hvert fikk hun også omsorgsretten. Det skal ikke ha falt ikke i god jord hos far. Det ble ifølge Hananger starten på sjikaneringen i slutten av 2014.

I dokumentet fra Lister barnevern fra april 2016 står det blant annet dette:

«Far var den som introduserte mor for familien Hananger. Denne familien har vært en god støtte for mor og [...] barna. Når far etter avsagt dom i Lister tingrett fremsetter alvorlige påstander om spesielt Jan Hananger, vurderer Lister barnevern dette som et ledd i fars stadige forsøk på å sverte mor til fordel for seg selv». – Alt det som vi prøvde å gjøre til noe positivt og godt, ble snudd om til vold og ondskap, sier Jan.

Lyngdals Avis har hatt telefonkontakt med mor i barnevernssaken.

– Hva synes du om familien Hananger? – Det er de beste jeg har møtt. Jeg har aldri hatt noen problemer med dem. De er helt fantastiske, svarer hun. Hun sier også at familien har bidratt med å gi henne et bredt nettverk
på hennes nye hjemplass.


Slik startet det

Slik forklarer Hananger bakgrunnen for saken:

– Vi hadde et par år vi opplevde én person som ikke var fornøyd med det jeg leverte, og helt urimelig kom med uhyrlige påstander som det har vært spunnet på i tre år. De første to årene gikk det på anklager på meg som ble forfattet i skriv til administrasjonen i Lyngdal, til politiet, barnevern, fylket, biskoper og alle landets aviser. Det var veldig uvant for meg å få telefon om «hva har du gjort for noe nå». Jeg kunne ikke si så veldig mye på grunn av taushetsplikten. Ingenting av det som har vært påstått, har hatt rot i virkeligheten. Det har blitt prøvd av både barnevern og politi. De bekrefter at det ikke er noe å anmerke på meg i den hjelpen jeg har prøvd å yte i den konkrete saken. Det var to harde år, men vi klarte likevel å fungere tålig greit i familien og på jobb. Men så kom 2016. Da forstod de at det var ingen som ville høre på disse anklagene på meg eller som tok dem på alvor, sier han.

Det tunge skytset på Facebook begynte med uforminsket styrke.


De to mennene svarer

Lyngdals Avis har vært i kontakt med de to mennene som Hananger mener har vært premissleverandør for sjikaneringen som tiltalte senere har spredt på Facebook. – Det stemmer overhodet ikke, svarer mannen, fra nå av bare omtalt som far, når han får fremlagt påstanden om å være premissleverandør.

Lyngdals Avis har også vært i kontakt med den andre mannen. – Jeg har skrevet noe, og står inne for det. Det er ganske mange som har uttrykt seg mye mer grovt enn det jeg har. Jeg forstår ikke helt hvor Hananger vil med dette, sier den andre mannen. Mannen, omtalt som far, forteller at han ble kjent med tiltalte via en tredjeperson som også kjente til fars sak. Tiltalte var nemlig også innblandet i en barnevernssak og kunne være interessert i å få detaljer fra fars sak, kunne denne tredjepersonen fortelle. Far forteller at tredjepersonen gikk god for tiltalte, og dermed valgte far å dele opplysninger som blant annet handlet om Hananger med ham. – Jeg har aldri bedt ham bruke dette mot Hananger, sier far. Han sier likevel at det er sannsynlig at Hananger har forgrepet seg på barnet hans, med bakgrunn i det datteren selv har sagt.



– Lister barnevern vurderer dette som falske minner. Din kommentar til det?

– Det er godt gjort av dem å si. Vi har hele tiden prøvd å få en utredning av datteren min, for vi har skjønt at det har vært noe galt i mors hjem. Vi har prøvd og prøvd å få en utredning, men mors advokat har veldig tette bånd til barnevernet i Farsund. Når det kommer den type informasjon fra ei så lita jente som det, burde det blitt gjort umiddelbart en utredning. Her ligger det noe helt annet bak. Mor i saken mener eksmannens versjon av saken ikke samsvarer med virkeligheten. – Hva tenker du om at verken politiet eller barnevernet har gått videre med anklagene mot Hananger?
– Politiet burde foretatt en etterforskning. De har sett at det er en personlig konflikt mellom Hananger og jeg, og så gjør de ikke noe mer med det, selv om innholdet er så alvorlig som det er. Det er helt vanvittig. Med en etterforskning kunne vi fått det bekreftet eller avkreftet, sier han. – Ingen offentlig instans kan motta den type informasjon uten å undersøke det nærmere. Det har politiet gjort og konkludert, sier Hananger.

Lyngdals Avis har vært i kontakt med lensmann Anne Margrete Ruud ved Lyngdal lensmannskontor. Hun vil ikke kommentere saken og viser til at den nå ligger hos påtalemyndighetene.


Barnevernet kommenterer

Lyngdals Avis har henvendt seg til Lister barnevern for kommentar i saken. Leder Bodil Waage Glomsheller har anmodet Lyngdals Avis om å spørre parten som omtales som far i barnevernssaken, om fritak fra taushetsplikten. Det har blitt innvilget. Hun stiller seg utenforstående til fars påstand om tette bånd mellom barnevernet og mors advokat. – Barnevernet forsøker alltid å komme i best mulig dialog med partene og deres eventuelle advokater. Ellers har barnevernet i denne saken fortløpende diskutert og rådført oss med politiet, sier hun.

Dette svarer hun med tanke på fars utspill om manglende utredning:

– Barnevernet har også i denne saken lagt til grunn dom etter barnelov hvor rettsoppnevnt sakkyndigs vurderinger var sentrale, og utover dette konkludert på selvstendig grunnlag med hovedvekt på en vurdering av barnets beste, sier hun.


Varslingen

Lyngdals Avis kjenner både navn og bakgrunn på de involverte, men vi har valgt å ikke være for detaljerte, i tråd med Vær Varsom-plakaten, pressens etiske rettesnor, punkt 4.8: «Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker».

Jan Hananger ble dradd inn i det ekteparet Hananger beskriver som «ondsinnede historier». Vi er tilbake igjen i stua i Korshamn. – Jeg forstod hva som var galt. Jeg forstod at den som var leverandør av disse historiene, umulig kunne ha det noe godt med seg selv. Dette var ikke noe sannhet han sendte ut, dette var et eventyr. Men når han først hadde sagt A, så måtte han si B. Det ble en skrekkelig historie, forteller han. Ved sin side, hans kone Inger Lill, som har stått last og brast med ektemannen gjennom rykteflommen. – Det har påvirket ham i en sånn grad at han ikke har vært å kjenne igjen, sier hun. Jan har vært sykmeldt siden august i fjor.


– Det var en kjempebelastning fra å se at en mann med livsmot og som står opp om morgenen og sier «hello, sunshine», til at han bare går rundt som en skygge av seg selv. Livet opplevdes som et vakuum. Dette tok gleden og livsgnisten vekk fra oss. Jeg har vært bekymret for ham, sier hun.
Det ble grunnen til at hun selv tok ut full sykmelding fra november i fjor for å være nær sin mann. De utviklet begge sosial angst, forteller de, med angst for å ta telefonen. Den dag i dag tar de ikke telefonen fra ukjente numre. – Jeg har fått flere telefoner der noen bare puster og peser, sier Jan.

bilde

TØFF TID: – Vi skal tilbake der vi var, og vi skal komme tilbake styrket, sier Inger Lill. FOTO: Erlend Haddeland

Depresjon

– Vi har rett og slett gått og vært dypt deprimerte. Dypt, dypt deprimerte, gjentar Inger Lill. Ytringene på Facebook har de oppfattet som truende og reelle. – Da det kom trusler om å brenne ned huset, reiste vi på tre timer ned til Spania hos noen gode venner som har ferieleilighet der nede. Dyr flybillett, men av sted måtte vi. Vi opplevde at det ble uutholdelig å være her, forteller hun. Å være hjemme har ikke vært like enkelt. – Jeg var nok mye mer engstelig for Inger Lill enn jeg turte å si til henne. Jeg oppfattet truslene som så reelle at jeg ikke hadde lyst å forlate huset om kvelden, og la henne sitte igjen alene. Derfor trakk vi oss ut fra jobb og mye av det sosiale livet, sier han.

– Vi gjorde ingenting sosialt uten at vi begge var med på det, forteller hun. De fikk også satt opp masse lykter for å lyse opp uteområdet utenfor huset og fikk tak i lovlig forsvarsspray. – Det ga oss en slags trygghet, sier han. – Det var ei opphausing på nettet som ikke lignet grisen. Den ene skulle overgå den andre. Det var en reell frykt, sier Inger Lill.

bilde

VED HAVGAPET: Vi skal tilbake i våre jobber og vårt samfunnsengasjement. Det er viktig for oss, sier Inger Lill Hananger. Her ved hjemmet i Korshamn har de forsøkt å finne ro. FOTO: Erlend Haddeland

Tiltalte: – Erkjenner ikke straffskyld

Lyngdals Avis har vært i kontakt med mannen i 50-årene, fra en av Lyngdals nærliggende kommuner, som er tiltalt i saken. På spørsmål om hvordan han stiller seg til tiltalen, sier han seg ikke skyldig. – Det som jeg har gjort, det står jeg for. Det som jeg har skrevet, det står jeg for. Sett opp imot sakens helhet, erkjenner jeg ingen straffskyld, sier mannen. Han forteller at han ikke har noe imot Hananger i utgangspunktet. – Grunnen til at Hananger er innblandet, er at han har bidratt aktivt for å unngå at barnevernet skulle gjøre noe, i en sak der de absolutt bør gjøre noe, sier han. Tiltalte er selv involvert i en annen barnevernssak. Han forteller at et akuttvedtak som var iverksatt med politiets assistanse i Lyngdal, allerede etter 12 timer ble trukket tilbake, etter en henvendelse fra Hananger til Lister Barnevern. – Det stemmer ikke. Jeg har verken makt eller myndighet til å overprøve en faginstans som barnevernet. Han er tydeligvis feilinformert, kommenterer Hananger.


Waage Glomsheller i barnevernet kommenterer:

– Jeg kan ikke gå inn i detaljene i saken, men kan på generelt grunnlag si at dersom det fattes et akuttvedtak har barnevernet plikt til å oppheve det når det som var grunnlaget for akuttvurderingen, bortfaller. Svært ofte kan det være forhold som den som har fått vedtaket mot seg kan kontrollere, sier hun.


Politiets rolle

Den tiltalte mannen, som forteller at han ennå ikke har sett hele tiltalen og ikke har fått en advokat, ønsker å være tilbakeholden med detaljer i forkant av rettssaken, men sier han har mange bevis i saken.

– Hva tenker du om at verken politiet eller barnevernet har gått videre med anklagene mot Hananger? – Det er nesten utrolig hvor selektivt barnevernet jobber. Politiet burde absolutt ha undersøkt saken. Det har de aldri gjort, svarer han. Han legger til: – Jeg setter meg i Hanangers sted. Hadde jeg hatt de anklagene på meg, hadde jeg kjempet livet av meg for at politiet skulle etterforske saken.

Dette sier Hananger: – Det er nettopp det jeg har gjort. Jeg tok kontakt med politiet og ba dem snu hver en stein som hadde med meg og gjøre. Det gjorde de, og det gjorde barnevernet, og sammen konkluderte de med at det var intet å anmerke, sier han.


Tiltalte fortsetter:

– Jeg ser frem til straffesaken. Det ser ut til å være den eneste måten å få fokus på sånne saker mot barnevernet. – Du har mange som kommenterer på Facebook at de støtter deg. Hvem vil du si disse er, har de noe til felles? – Ganske mange av dem er folk som selv har hatt sak med barnevernet. Det er også mange vanlige folk som har begynt å forstå at det er mye som ikke stemmer innenfor barnevernet. Når det kommer til truslene som familien Hananger har vurdert som reelle, blant annet trusselen om å brenne ned hus, sier han at han ikke står bak dem. Tiltalte omtaler Hananger som «potensiell overgriper» i samtalen med Lyngdals Avis. Han er ikke enig i tiltaleteksten som mener at han faktisk har slått fast dette.

– Så du sier selv at du ikke er sikker på at han er en overgriper? – Nei, svarer han, men viser til barnets uttalelser i et referat fra Lister barnevern. Det er de samme uttalelsene Lister barnevern har vurdert til å være falske minner. Lister barneverns leder Glomsheller uttaler seg på generelt grunnlag om barnevernets vurderinger. – Våre vurderinger tar alltid utgangspunkt i barnets beste, og dette sammenfaller ikke alltid med foreldrenes vurderinger. Det er også viktig å presisere at barnets beste ikke alltid er foreldrenes beste, sier hun.

En historie til å spy av

Mange fikk med seg ryktene som verserte på Facebook om diakonen i Lyngdal. De kom bort i ham og spurte hva som skjedde. – I starten fortalte vi kortversjonen. Etter hvert kjente jeg at jeg ble så dårlig av det at jeg ofte måtte løpe rundt et hjørne for å kaste opp. – Han har spydd mange ganger, forteller Inger Lill. – Hvorfor spydde du? – Jeg kjente bare det veltet seg inni meg. Jeg ser folk inn i øynene og så tenker jeg: «Tror de meg, eller tror de meg ikke». Det ble et snev av paranoia, svarer Jan. – Så du har følt at enkelte har tenkt «ingen røyk uten ild» i denne saken? – Ja, absolutt, svarer han. Det blir stille i stua.

– Har du opplevd at folk synes det er vanskelig å forholde seg til denne saken?

– Vi har virkelig fått oppleve at dette er en vanskelig sak å forholde seg til. Jeg tror veldig mange rundt oss har vært i tvil om de skal spørre oss om hvordan vi har det. Flere har fått signaler om at det helsemessig har vært tøft å forklare og forklare. I ettertid kjenner vi at det egentlig var litt dumt. Vi er sånn skrudd sammen at vi trenger engasjement og omsorg. Å bli sittende alene med dette, har vært ekstra smertefullt, sier Jan, som har vært en del av Lyngdal kommunes kriseteam gjennom 30 år.

Han har med andre ord lang erfaring i å håndtere katastrofer i andres liv. Så ble det hans tur til å sitte på den andre siden. Det var uvant. Deltakelse i kor og bibelgruppe har vært viktig for dem begge, forteller de, og fungert som en arena for støtte.

bilde

OMGIVELSENE: – Vi har virkelig fått oppleve at dette er en vanskelig sak å forholde seg til, svarer Hananger på spørsmål om hvordan omgivelsene har forholdt seg til saken. FOTO: Erlend Haddeland

Alene i Alleen

Da ryktene stod på som verst, var det ikke bare psyken som ble angrepet. Her beskriver Jan Hananger hvordan det på det verste var å gå i Alleen:

– Jeg opplevde at folk ropte de verste ting etter meg. Ved en anledning var det to personer som kom bort og spyttet meg midt i ansiktet, midt i Alleen. Den følelsen kjenner jeg ennå. Det var så ydmykende, og det var så fortvilende. En gang kom det en mot meg, og jeg var sikker på at han ville slå og sparke meg, så jeg måtte bare snu og komme meg av gårde, forteller diakonen.

Inger Lill husker det godt.

– Da han kom hjem første gang etter å ha blitt spyttet på, orket han ikke å fortelle det til meg. Det gikk ei uke før han maktet å si det. Han fortalte at han vasket seg og vasket seg. Det har også blitt hevdet at Hananger på sin side har sendt torpedo etter dem. Dette tilbakeviser han som rent oppspinn.


Anmeldelsene

Etter fars påstander har både barnevernet og politiets enhet for seksuelle overgrep anmeldt Hananger. Påstandene ble ikke funnet å være sanne eller dokumenterte, og resulterte derfor ikke i etterforskning, kan Lyngdals Avis lese ut fra dokumenter i saken unntatt offentligheten.

– Det å sitte i politiavhør og forklare og forklare, mens denne mannen sitter med et stort smil og føler at han virkelig har klart det som var målet hans, nemlig å sverte meg og mitt rykte, det er fornedrende, sier Hananger. Påstandene om å ha misbrukt barn seksuelt, utløste en storm på Facebook. Den tiltalte anklageren har Facebook-venner fra hele landet. Mange av dem uttaler at de hater barnevernet.

– Sånne påstander er det verste som kan ramme meg. Det å antyde at jeg kunne være slem mot små barn, er i min verden så uhyrlig og uvirkelig at det bare gir næring til depresjon, sier Hananger. Det er disse ytringene som har havnet i den oransje permen hans, etter anbefaling fra advokaten hans om å samle bevis. Han er inne og sjekker Facebook ofte, på det meste har det vært 20 ganger daglig, anslår han.

– Har det blitt en avhengighet av å sjekke hva som står der? – Ja, det skal jeg innrømme at det har vært. Jeg skulle ønske jeg kunne sluppet det. Vi har samlet flere hundre typer meldinger gjennom ett og et halvt år. Et forlik fra en midlertidig rettsavgjørelse fra juni i fjor, slo fast at de tre personene ikke skulle publisere mer om Hananger og slette det de alt hadde gjort. Dette ble ikke oppfylt, forteller Hananger. Til jul i fjor ble det eksempelvis forsøkt å stoppe utdelingen av mat som diakonitjenesten har hatt.

– De gikk ut på Rema 1000 og Kiwi sine Facebook-sider og anbefalte alle lyngdøler å heller gi til noe annet enn til diakonen i Lyngdal. Nå klarte de ikke å ødelegge denne aksjonen. Folk stod jo opp som aldri før, sier Jan. Tiltalte mener på sin side at de har holdt seg innenfor bestemmelsene i forliket.

Rettferdighet og tilgivelse

Jan Hananger har jobbet som diakon i Lyngdal menighet i over 30 år. Arbeidsbeskrivelsen hans har på mange måter vært å være kirkens armer og føtter for oppdraget om nestekjærlighet. Det har blitt hundrevis av møter med mennesker i nød, for ikke å si tusenvis. I kirken han tjenestegjør i, står tilgivelse sentralt. Vi spør hvilke refleksjoner han gjør seg om dette når han nå står i sin største konflikt omkring egen person.

– Jeg leser stadig i min bibel om det å vende det andre kinnet til. Det er ikke tvil om at jeg har en forståelse av denne gruppen som hetser har opplevd så vanskelig ting i livet sitt og mistet barn til barnevernet. De ser kanskje på det som en rettighet at når de har det vondt og vanskelig, så har de rett til å sette andre i en vanskelig situasjon. Samtidig er jeg opptatt av at når folk ondsinnet og bevisst farer med løgner, så mener jeg de må ta den straffen samfunnet ønsker å gi dem. At jeg har tenkt, ikke minst på nattestid, sinte og frustrerte tanker, det kan jeg ikke nekte for. Det å forsøke og tenke rasjonelt er en del av kampen min. Egentlig så ønsker jeg alle tre alt godt. Jeg skulle ønske de forholdt seg til de reglene vi andre må forholde oss til. Jeg synes inderlig synd på dem, og jeg skulle ønske det var et kurs som kunne få dem inn på sporet igjen, før dette bærer helt galt av sted.

– Hvis de angrer, vil du tilgi dem?

Ny stillhet i rommet.

– Det kan jeg ikke love, for jeg vet ikke. Jeg håper inderlig det. Jeg vet at det å gå rundt å kjenne på sinne og frustrasjon, slår bare tilbake på meg selv. I teorien forstår jeg det, men jeg er ennå ikke der at jeg har begynt å tenke blomster og gode tanker om dem. Hadde dette bare gjeldt meg, hadde jeg kanskje vært litt mer sikker. Jeg kan ikke love hvor mine følelser vil ende, sier han. Nå ser både han og kona fremover. Hverdagen skal de ta tilbake.



----------------------------------------------------------------------------------------------------

Hvem har ikke påvirket barnevernet?
Her er et sitat fra Lister barnevern som viser at Diakon Jan Hananger har hatt kontakt med barnevernet i denne saken, nettopp for å påvirke barnevernet i sin avgjørelse. Selve referatet er tatt ut av en lang sammenheng, men jeg finner det korrekt å gå litt varsomt frem her. Derfor blir ikke saken drøftet nærmere her, i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt. Det må legges til at dette var tidlig i saken, og at det har skjedd ting i etterkant som har ført til at saken ble omtalt på sosiale medier. Dette vil komme frem i kommende straffesak mot meg i desember 2017.

Tiltalte: – Erkjenner ikke straffskyld

Lyngdals Avis har vært i kontakt med mannen i 50-årene, fra en av Lyngdals nærliggende kommuner, som er tiltalt i saken. På spørsmål om hvordan han stiller seg til tiltalen, sier han seg ikke skyldig. – Det som jeg har gjort, det står jeg for. Det som jeg har skrevet, det står jeg for. Sett opp imot sakens helhet, erkjenner jeg ingen straffskyld, sier mannen. Han forteller at han ikke har noe imot Hananger i utgangspunktet. – Grunnen til at Hananger er innblandet, er at han har bidratt aktivt for å unngå at barnevernet skulle gjøre noe, i en sak der de absolutt bør gjøre noe, sier han. Tiltalte er selv involvert i en annen barnevernssak. Han forteller at et akuttvedtak som var iverksatt med politiets assistanse i Lyngdal, allerede etter 12 timer ble trukket tilbake, etter en henvendelse fra Hananger til Lister Barnevern. – Det stemmer ikke. Jeg har verken makt eller myndighet til å overprøve en faginstans som barnevernet. Han er tydeligvis feilinformert, kommenterer Hananger.
bilde

Og barnevernet tok ikke hensyn til påvirkningen?
Jeg sitter på en rekke dokumenter. Dette er bare det som trenges for å vise at Lister barnevern etterkom Diakonens anmodning. Det er ellers rimelig uhørt at et akuttvedtak oppheves før det er godkjent av Fylkesnemnda. Hva som egentlig skjedde angående dette akuttvedtaket er enda noe uvisst. Men Lister barnevern vil nok kunne legge frem fakta etter hvert.
bilde

Etabl. 20171002 www.mobilcrane.com bilde 

 
 
Tell a friend about this page
aeston 
Visitors: 235 Last modified: 16.12.2017 Persons online: 12
Til toppen